Celina og den kåte rørleggeren fra Jessheim
Celina Midelfarts kjærlighetsaffære med finansmannen Tor Olav Trøim er nesten ukentlig kilde til oppslag i tabloidene. Gjennomgående for alle oppslagene er at journalistene hver gang påpeker aldersforskjellen mellom 35 år gamle Celina og den 10 år eldre Trøim. Men strengt tatt er vel ikke ikke Celina noen ungfugl lenger, og 10 år er ingen sjokkerende aldersforskjell når man har passert pubertetsforhold.
Jeg er ikke opptatt av at alle Celinas menn er gamle. Jeg synes det er mer interessant å filosofere i at de alle er rike. Svært rike til og med. Og jeg ser at Celina ikke er alene om sin preferanse i menn.
Her er min påstand: Det praktiseres fornuftsekteskap på Oslos beste vestkant.
Jeg er såpass gammeldags romantisk at jeg liker å tro at vi velger med hjertet når vi velger partner. At vi velger kjærligheten. KJÆRLIGHETEN.
I et land hvor vi sukker tungt og rister på hodet over kulturer som ikke tillater mennesker å velge ut fra kjærlighet, hvor vi konsekvent kaller arrangerte ekteskap for "tvangsekteskap", er det pussig at ingen har filosofert over at det samme skjer blant Norges mest priviligerte .
Jeg lurer på: Celina Midelfart noen gang bli hodestups forelsket i en kjekk og sjarmerende it-konsulent med 453 000 i skattbar årsinntekt? Jeg tviler.
For Celina og hennes med-søstre, og brødre, på Oslos vestkant velger forbausende sjeldent en livlig rørlegger fra Jessheim, eller ei energisk frisørdame fra Økern når de finner partner. De finner seg aldri partnere med under 400 000 i årsinntekt, kort og godt. Heter du f.eks Reksten, Ulrichsen, Mohn, Klaveness eller Ringnes til etternavn er det overhengende sannsynlig at din partner heter noe av det samme.
Er det da slik at kjærlighet faktisk ikke bare oppstår som en følge av gjensidig tiltrekning, karma og personlig kjemi? Kan det være slik at også våre mest privilegerte velger "strategisk" og av "praktiske hensyn", eller i klartekst; velger med hensyn til "Penger" og "Familie"?
På Oslo vest (og andre store byer som kan bruke betegnelsen "vest" med noenlunde troverdighet) blir de i alle fall utelukkende forelsket og sjarmert av andre som har penger i banken, eller helst andre steder (En helt ordinær lønnskonto oppfattes nok som litt vulgært og vel folkelig). De velger partnere som tilhører "riktige" familier med veldokumentert høy livsførsel, og omgås i folkelige former bare med de som aldri står og lurer på om det er dekning på kortet, og aldri har grisekjørt til Bohus grytidlig en lørdag for å være først når salget starter.
Jeg tror unge Oslo vest gutter helt sikkert kan finne på å rulle i halmen sammen med lavtlønnede frisørdamer, eller baske seg svette med ei lita sykepleierstudine på Hvaler en sommer i ung alder. Men når hverdagen kommer, og det blir på tide å velge noen man skal dele mer enn en natt i seilbåten med, vender de utvilsomt nesa vestover. De setter passerspissen midt i Smestadkrysset, slår en liten ring rundt og begynner å lete. For det forventer både familien og omgangskretsen for øvrig.
Sjarme og utstråling har ikke noe med penger å gjøre. Allikevel er følgende erotiske fortelling noe som sannsynligvis aldri har skjedd i virkeligheten.
"De elsket hemningsløst så Lexington putene skvatt. Hun rev av ham verktøybeltet, mens han trenet åpnet Prada-beltet hennes. Hun tok gled sakte nedover pumpetangen hans og nøyt høylytt mens han spylte rørene hennes.
Etterpå satt de svette og varme ved siden av hverandre i sateng-sengetøyet fra Vercace. Han luktet stram mann og hun en blanding av rosevann og Jennifer Lopez "Glow" au de toilett. De lo og spøkte mens han rullet seg en Petterøes 3, og hun nøt og kjenne den rå duften av tobakk spre seg utover veggene som var malt med Jotuns "Skandinavisk Lys". Da han reiste seg for å gå i dusjen nøt hun synet av den deilige rumpa hans som hadde holdt alt det rørleggersprekken hans hadde lovt. "Dette er mannen i mitt liv" tenkte hun, mens hun varsomt plukket opp Cubus-skjorta hans fra gulvet. "Skal jeg kjøre deg hjem" ropte hun til ham, "jeg kan ta Porschen, for Land roveren er på service". "Det trenger du ikke" svarte han, "jeg tar min egen bil".
Idet hun så ham kjøre av gårde i den gamle Hiacen smilte hun stille, og gledet seg til han kom hjem slik at de kunne spise østers og drikke Sancerre. Hun håpet bare han ikke spiste seg mett på trailergrill på 7/11 før han kom. Bestum var stille i det hun lukket vinduet og gikk inn i biblioteket."
3 kommentarer
Permalink
Del med andre
